Spaltbart materiale

 

Alle kjernekraftverk som er i drift, under bygging eller under planlegging er basert på fisjon, det vil si spalting av tunge nuklider, i første rekke Uran-235 og Plutonium-239.

Uran forekommer relativt jevnt fordelt i jordskorpen i form av oksyd. Den vanligste forbindelse er U3O8, og i gjennomsnitt finner en ca 4 gram uran pr.

tonn. I Norge har vi et meget rikt thoriumfelt ved Ulefoss, med mer enn 100 000 tonn thorium med konsentrasjon opptil 0,2% Th. 

Uranet i reaktorbrensel er som regel anriket i Uran-235. I naturen inneholder uran ca. 0,72 % av isotopen, men for å fungere, må dette økes til ca. 3%.  Anrikingsprosessen er energikrevende. 

 

 

 

 

Les mer:

Uran (U): atomnr 92
Thorium (Th): atomnr 90

 

Fissile nuklider
Det er bare få nuklider som har de nødvendige egenskaper for å få i gang en kjedereaksjon. Slike nuklider kalles fissile. 

I praksis er det tre aktuelle fissile kjerner:

  1. 233U (Uran-233, uranisotop)

  2. 235U (Uran-235, uranisotop)

  3. 239Pu (Plutonium-239, plutoniumisotop)

Av disse er det kun Uran-235 som finnes i naturen, 0,72% av naturlig uran er Uran-235. 

Nukleoner: Fellesbetegnelse for protoner og nøytroner 

Nuklide: Samling av nukleoner i en kjerne