Transport og distribusjon av energibærere

For at sluttbruker skal kunne gjøre nytte av energien må den transporteres til brukerstedet og gjøres tilgjengelig.

Før transport er rasjonelt,  er det ofte nødvendig å omforme/foredle ressurser til en energibærer som kan la seg transportere. Eksempler på dette er at vannfallsenergi først omformes til elektrisitet, at råolje først foredles til fyringsolje og at flis og bark foredles til briketter og pellets. Ressurser kan også transporteres direkte, for eksempel i form av naturgass. Her vil det være kostnad for transport i forhold til den kvalitet sluttbruker har behov for, som vil være avgjørende.

Ledningsbundet:

• Elektrisitet

Rørbundet:

• Fjern- og nærvarme

• Naturgass 

Bulk:

• Brensel i fast, flytende eller gassform

Det er store kostnads- og kapasitetsforskjeller knyttet til de ulike transportformene. Ved etablering av ny infrastruktur er det viktig å finne frem til den eller de løsninger som er samfunnsøkonomisk optimale for det enkelte område.

Energidistribusjon kan sammenlignes med annen transport:

• Elektrisitet - kollektivt system, skal frem til alle - tilsvarer veisystemet

• Naturgassdistribusjon - kollektivt system, stor rekkevidde, avhengig av store "brukere" i hver ende - tilsvarer jernbane

• Fjernvarme - kollektivt system, kun egnet i energitette områder - tilsvarer trikk/T-bane

Det er ikke samfunnsøkonomisk optimalt å etablere et jernbanesystem eller et trikkesystem  over hele landet, tilsvarende er det ikke optimalt å distribuere naturgass eller fjernvarme til alle. Der er tilstrekkelig etterspørsel etter kollektive transportløsninger, gir disse imidlertid en viktig avlastning for veisystemet. Slik er det også for energidistribusjon. Der det etableres naturgass- eller fjernvarmedistribusjon vil dette avlaste elektrisitetsnettet, gitt at det er bruk av elektrisitet som erstattes.