Det konsesjonsrettslige rammeverk

Vannkraft

Ved utbygging av et vassdrag til kraftutbygging kan det oppstå konflikter mellom ulike bruker- og miljøinteresser. For vannkraftutbygging er det derfor utviklet et omfattende lovverk som fastsetter konsesjonsplikt i flere sammenhenger.

De viktigste rammene for kraftutbygging er gitt gjennom verneplanene, Samlet plan, industrikonsesjonsloven og vannressursloven.  Samlet plan, industrikonsesjonsloven, vassdragsreguleringsloven og vannressursloven. Det er vassdragsmyndighetens oppgave, i samråd med miljøvernmyndighetene, å forvalte vassdragene innenfor disse rammene.

Konsesjonsmyndigheten er de organ er som er ansvarlig for behandlingen av konsesjonssøknader og tildeling av konsesjoner. Konsesjonsmyndigheten omfatter Stortinget, Regjeringen, Olje-og energidepartementet (OED) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

I saker der det kreves konsesjon etter industrikonsesjonsloven, vassdragsreguleringsloven eller vannressursloven, forestår NVE det koordinerende arbeidet i søknadsfasen. Etter at et prosjekt er avklart i forhold til Samlet plan for vassdrag, starter selve søknadsprosessen med en melding. Meldingen blir lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring til lokale myndigheter og organisasjoner. Deretter vurderer NVE, etter samråd med berørte kommuner og andre myndigheter, om tiltaket skal konsekvensutredes i medhold av plan- og bygningslovens regler om melding og konsekvensutredninger (KU-fasen). Er det ikke krav om melding i henhold til plan- og bygningsloven, skal konsekvensene av tiltaket likevel beskrives grundig som en del av konsesjonssøknaden.

Dersom det er krav om melding etter plan- og bygningsloven, fastsetter NVE endelig konsekvensutredningsprogram etter å ha forelagt dette for Miljøverndepartementet. Høringsinstansene mottar det endelige utredningsprogrammet til orientering.

Når utredningsprogrammet er gjennomført, presenteres dette sammen med konsesjonssøknaden. Søknaden, sammen med eventuell konsekvensutredning, blir sendt på høring til berørte myndigheter, organisasjoner og grunneiere for uttalelse. NVE foretar så en samlet vurdering av saken, og oversender sin innstilling til departementet.

Konsesjon for mikro-, mini- og småkraftverk inntil 1 MW gis av NVE. Departementet tilrettelegger saken for Regjeringen og legger fram en tilrå-ding. Tilrådingen utarbeides på bakgrunn av søknaden, NVEs innstilling, berørte fagdepartementers og lokale myndigheters syn, samt departementets egne vurderinger. Deretter fatter Regjeringen vedtak om utbygging og regulering i form av en kongelig resolusjon. Store eller kontroversielle regulerings- og kraftutbyggingssaker forelegges først Stortinget i form av en stortingsproposisjon før konsesjonen formelt gis av Kongen i statsråd. Figuren illustrerer saksgangen og viser hva som skjer hos henholdsvis tiltakshaver, konsesjonsmyndighet, berørte myndigheter og i forhold til grunneiere og andre berørte interesser.

Kilde: "Energi- og vassdragsvirksomheten i Norge 2002", OED


Figuren viser saksgang for vannkraftutbygginger (over 40 GWh/år) med melding og konsekvensutredning (KU) etter plan- og bygningsloven.

Større saker eller saker som medfører bestemte konsekvenser, starter alltid med melding og konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven.

Saker som ikke skal behandles etter plan- og bygningslovens regler om melding og KU, starter med søknad etter vassdragsreguleringsloven og søknad etter energiloven om nødvendige konsesjoner for elektriske anlegg i tilknytning til kraftverket, inklusive kraftledninger for tilkobling til eksisterende nett.

Kilde: "Energi- og vassdragsvirksomheten i Norge 2002", OED


Saksgang etter energiloven ]