Vannkraft
Ved utbygging av et vassdrag til kraftutbygging
kan det oppstå konflikter mellom ulike bruker- og miljøinteresser. For
vannkraftutbygging er det derfor utviklet et omfattende lovverk som
fastsetter konsesjonsplikt i flere sammenhenger.
De viktigste rammene for kraftutbygging er gitt
gjennom verneplanene, Samlet plan, industrikonsesjonsloven og
vannressursloven. Samlet plan,
industrikonsesjonsloven, vassdragsreguleringsloven og
vannressursloven. Det er vassdragsmyndighetens oppgave, i samråd med
miljøvernmyndighetene, å forvalte vassdragene innenfor disse rammene.
Konsesjonsmyndigheten er de organ er som er
ansvarlig for behandlingen av konsesjonssøknader og tildeling av
konsesjoner. Konsesjonsmyndigheten omfatter Stortinget, Regjeringen,
Olje-og energidepartementet (OED) og Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE).
I saker der det kreves konsesjon etter
industrikonsesjonsloven, vassdragsreguleringsloven eller
vannressursloven, forestår NVE det koordinerende arbeidet i
søknadsfasen. Etter at et prosjekt er avklart i forhold til Samlet
plan for vassdrag, starter selve søknadsprosessen med en melding.
Meldingen blir lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring til
lokale myndigheter og organisasjoner. Deretter vurderer NVE, etter
samråd med berørte kommuner og andre myndigheter, om tiltaket skal
konsekvensutredes i medhold av plan- og bygningslovens regler om
melding og konsekvensutredninger (KU-fasen). Er det ikke krav om
melding i henhold til plan- og bygningsloven, skal konsekvensene av
tiltaket likevel beskrives grundig som en del av konsesjonssøknaden.
Dersom det er krav om melding etter plan- og
bygningsloven, fastsetter NVE endelig konsekvensutredningsprogram
etter å ha forelagt dette for Miljøverndepartementet.
Høringsinstansene mottar det endelige utredningsprogrammet til
orientering.
Når utredningsprogrammet er gjennomført,
presenteres dette sammen med konsesjonssøknaden. Søknaden, sammen med
eventuell konsekvensutredning, blir sendt på høring til berørte
myndigheter, organisasjoner og grunneiere for uttalelse. NVE foretar
så en samlet vurdering av saken, og oversender sin innstilling til
departementet.
Konsesjon for mikro-, mini- og småkraftverk inntil
1 MW gis av NVE. Departementet tilrettelegger saken for Regjeringen og
legger fram en tilrå-ding. Tilrådingen utarbeides på bakgrunn av
søknaden, NVEs innstilling, berørte fagdepartementers og lokale
myndigheters syn, samt departementets egne vurderinger. Deretter
fatter Regjeringen vedtak om utbygging og regulering i form av en
kongelig resolusjon. Store eller kontroversielle regulerings- og
kraftutbyggingssaker forelegges først Stortinget i form av en
stortingsproposisjon før konsesjonen formelt gis av Kongen i statsråd.
Figuren illustrerer saksgangen og viser hva som skjer hos henholdsvis
tiltakshaver, konsesjonsmyndighet, berørte myndigheter og i forhold
til grunneiere og andre berørte interesser.
Kilde: "Energi- og vassdragsvirksomheten i Norge 2002",
OED |
Figuren viser saksgang for vannkraftutbygginger (over 40 GWh/år) med
melding og konsekvensutredning (KU) etter plan- og bygningsloven.
Større saker
eller saker som medfører bestemte konsekvenser, starter alltid med
melding og konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven.
Saker som ikke
skal behandles etter plan- og bygningslovens regler om melding og KU,
starter med søknad etter vassdragsreguleringsloven og søknad etter
energiloven om nødvendige konsesjoner for elektriske anlegg i
tilknytning til kraftverket, inklusive kraftledninger for tilkobling
til eksisterende nett.
Kilde: "Energi- og vassdragsvirksomheten i Norge 2002",
OED |
