Ordliste

Den delen av energien som ikke lar seg omdanne til arbeid. Anergi er energi som aldri vil kunne omvandles til eksergi.  (Tilbake)

Denne energiformen er knyttet til legemers bevegelse. Kalles også kinetisk energi.  (Tilbake)

Brukstid er den tid et anlegg må drives ved maksimal  effekt for å produsere hele sin årsproduksjon.  (Tilbake)

Den nyttbare delen av energien, det vil si den del av energien som fullt ut lar seg omforme til arbeid. Elektrisitet, mekanisk energi og kjemisk bundet energi er eksempler på energiformer med svært høyt eksergiinnhold.  Varme er en energiform hvor eksergiinnholdet avhenger av temperaturen, og denne type energi kan derfor bare delvis omformes til arbeid.  (Tilbake)

Denne formen for potensiell energi skyldes krefter som virker på elektriske ladninger, og setter disse i bevegelse. Kreftene oppstår enten ved induksjon på grunn av magneter som holdes i bevegelse (generator) eller ved kjemiske prosesser hvor kjemisk energi omdannes til elektrisk energi (batteri).  (Tilbake)

Ordet energi kommer fra det greske energeia som betyr styrke. Energi defineres gjerne som evne til å frembringe forandring. Måleenheten for energi i SI-systemet er Joule (J). 1 kWh = 3 600 kJ.  (Tilbake)

Energiressurser som er lett tilgjengelige for distribusjon og/eller sluttbruk kalles ofte for energibærere. Eksempler på energibærere er elektrisitet, olje, naturgass, varmebærere (vann/damp) og foredlet biobrensel som ved, briketter og pellets.  (Tilbake)

Energiens kvalitet er knyttet til dens evne til å utføre arbeid. Høyverdige energiformer som elektrisitet har større evne til å utføre arbeid enn lavverdige former som varme ved lav temperatur.  (Tilbake)

Fisjon er spalting av atomkjerner. Prosessen frigjør store energimengder.  (Tilbake)

Fotosyntese er prosessen hvor planter ved kjelp av klorofyll og sollys omdanner vann og karbondioksyd til komplekse karbohydrater og oksygen.  (Tilbake)

I alle stoffer svinger atomene frem og tilbake, og har kinetisk energi. Samtidig blir alle atomer påvirket av krefter fra naboatomene, og har derved også potensiell energi. Summen av atomenes kinetiske og potensielle energi kaller vi stoffets indre energi.  (Tilbake)

Se Bevegelsesenergi.  (Tilbake)

Denne energiformen er knyttet til elektriske krefter mellom elektronene og atomkjernene i molekylene. Elektronene vil søke å instille seg slik at deres potensielle energi er minst mulig. I forbindelse med kjemiske reaksjoner kan elektronene innstille seg i nye baner. Dersom reaksjonen er eksoterm vil elektronene innstille seg i nye baner med lavere potensiell energi. Energi i form av strålingsenergi (fotoner) frigjøres, og kan omdannes til varmeenergi. Naturgass, olje, kull og biomasse er eksempler på bærere av kjemisk bundet energi.   (Tilbake)

Denne energiformen er på mange måter analog med kjemisk energi , i det det her er potensiell energi mellom kjernepartiklene (protoner og nøytroner) som frigjøres. Energien frigøres dels som strålingsenergi, dels som kinetisk energi av utsendte lette partikle som omformes til varmeenergi.  (Tilbake)

Se Ytre energi.  (Tilbake)

Nedbørsfelt er det arealet hvor nedbøren naturlig samles opp og gir tilsig til et vassdrag.  (Tilbake)

Er et resultat av tilstøtende og frastøtende krefter mellom legemer. Potensiell energi inndeles etter de krefter som virker og den måten energi frigjøres på. Eksempler på ulike former for potensiell energi er tyngdeenergi, elektrisk energi, kjemisk energi og kjernefysisk energi.  (Tilbake)

Tilsig er den vannmengde som til enhver tid drenerer til et magasinområde. Se også  nedbørsfelt. Tilsigsområdet til et kraftverk kan økes ved overføringstunneler som samler opp vann fra flere vassdrag. Tunnelene kan være flere kilometer lange.  (Tilbake)

Denne formen for potensiell energi er knyttet til gravitasjonskraftens tiltrekning på et legeme. Det er i denne formen energi lagres i et vannmagasin for senere utnyttelse ved omforming til elektrisk energi i et vannkraftverk.. Ved små høydeforskjeller er tyngdeenergi lik produktet av et legemes masse og fallhøyden.  (Tilbake)

Denne formen for energi er forbundet med elektromagnetiske bølger (radiobølger, lys, røntgenstråling osv.)  (Tilbake)

Varme er energi som overføres fra ett system med en gitt temperatur til et annet system (som kan være omgivelsene) med lavere temperatur som en følge av temperaturdifferanse. Et legeme kan ikke inneholde varme, da varme eksisterer kun i det den overføres. Energi som overføres i form av varme til et system øker systemets indre energi, og kan for eksempel gi seg utslag i øket temperatur.  (Tilbake)

Et legeme som faller har en hastighet, og derved kinetisk energi, samtidig som det har potensiell energi. Summen av et legemes kinetiske og potensielle energi kaller vi dets ytre energi, og det kalles også legemets mekaniske energi.  (Tilbake)

Ånding er en langsom forbrenningsprosess som skjer i cellene. Karbohydrater og oksygen omdannes til energi, og biproduktet er karbondioksid.  (Tilbake)