Påvirkning av vind,
gravitasjonskrefter og variasjoner i vannets tetthet setter store
vannmasser i både horisontal og vertikal bevegelse.
Retningen på havstrømmene bestemmes av mange ulike
faktorer.
Vinden setter vannmasser i det øvre sjiktet i
bevegelse. De store havstrømmene begrenses av kontinentene, og dette
tvinger frem tilnærmet sirkulære strømningsmønstre. Ved ekvator er den
dominerende vindretningen mot vest, og dette setter store vannmasser i
bevegelse i denne retningen.
Corioliskraften skyldes jordens rotasjon, og er
en treghetskraft som påvirker et legeme som beveger seg i forhold til
jordoverflaten. Corioliskraften gir avbøyning til høyre for
bevegelsesretnngen på nordlig halvkule, og mot venstre på den sørlig
halvkule. Som en følge av Corioliskraften beveger de store havstrømmene
seg derfor med klokken på den nordlige halvkule, og mot
klokken på den sørlige halvkule.
Vannets vertikale bevegelse skyldes i hovedsak
variasjoner i tetthet. Dette kan skyldes varierende vanntemperatur,
og/eller varierende saltinnhold. Disse havstrømmene går gjerne lang dypere
enn strømmene som skyldes vind, og vannmassene strømmer dessuten gjerne
betydelig langsommere. |
|
Tidevann
Tidevann skyldes tiltrekningskrefter fra månen og
solen, samt sentrifugalkrefter som skyldes jordens rotasjon rundt
gravitasjonssenterene for henholdsvis jord-måne og jord-sol systemet.
Tidsrommet mellom to høyvann er 12 timer og 25 minutter.
Springflo er den største vekslingen i
vannstand mellom flo og fjære, og oppstår når tiltrekningen fra måne
og sol er størst (det vil si at de trekker i samme retning).
Nippflo er betegnelsen på den minste vekslingen i vannstand mellom
flo og fjære.
Påvirkning fra månen og solen setter store
vannmasser i bevegelse, og bevegelsen kompliseres av påvirkning av
Corioliskraften som skyldes jordens rotasjon. I tillegg vil landmasser
som omkranser vannmassene, påvirke det resulterende
strømningsmønsteret. |
|
