Vind

 

Vind er enkelt sagt luftens bevegelse i forhold til jordoverflaten. Vind spiller en betydelig rolle i forhold til blant annet global energidistribusjon.

Bevegelse av luftmassene skyldes temperaturforskjeller i atmosfæren, jordrotasjon og forskjellene i oppvarming av hav og land.

På grunn av forskjeller i solinnstråling, varmes luftmassene på jorden ujevnt opp, og det oppstår trykkforskjeller. I den tropiske sonen ( mellom 30°N og 30° S)  er solinnstrålingen sterkest, og luften stiger opp. Kaldere luft strømmer inn fra områdene omkring. Der luften stiger opp, det vil si langs ekvator,  er det relativt lite vind.

Vind som båser fra de subtropiske høytrykksområdene inn mot lavtrykket langs ekvator kalles henholdsvis nordøstpassaten og sørøstpassaten, avhengig av hvilken halvkule de ligger på. Luftmassene strømmer ikke direkte inn mot ekvator, men bøyes av mot vest som en følge av jordrotasjonen (Corioliskraften).

De polare vindene blåser i området mellom 60° og 90° på begge halvkuler. Vinden blåser mot ekvator og avbøyes mot vest på samme måte som passatene.

Mellom de polare vindene og passatene blåser vestavindene. I dette området (vestavindsbeltet) møtes varm og fuktig luft fra passatene med kald luft fra polene, og det oppstår ofte svært skiftende værforhold.

Nær jordoverflaten er vindretningen knyttet til høy- og lavtrykk. På den nordlige halvkule roterer vinden mot klokken rundt lavtrykk, og med klokken rundt høytrykk. På den sørlige halvkule er det motsatt. Denne effekten skyldes Corioliskraften.

 

Kilde: Encyclopædia Britannica

Les mer:

 

 

Solgangsvind

Solen varmer opp både hav og land. Over hav og vann vil det meste av energien fra solen gå med til å fordampe vann eller den absorberes av vannmassene, og oppvarming av luftmassene er ikke så stor. Landmassene, derimot, absorberer ikke så mye varme som vannmassene, og det er heller ikke så mye energi som går med til fordampning. Dette betyr at luften over land varmes opp langt mer enn luften over hav/vann.

Kort tid etter soloppgang begynner luften over land å varmes opp og får redusert tetthet, mens luften over havet ikke varmes opp så raskt og er kaldere og tyngre. Som følge av lavere temperatur er lufttrykket over havet høyere enn over land, og dette medfører at kald havluft strømmer inn mot områder over land med lavere trykk (pålandsvind). Etter solnedgang kjøles luftmassene over land raskere ned enn luftmassene over havet, og vindretningen snus (fralandsvind).

Monsuner er vind som skyldes oppvarming av store landområder om sommeren og avkjøling om vinteren. Det er særlig i Det indiske hav og i Sør-Kina havet dette kan ha til dels dramatiske konsekvenser i form av store nedbørsmengder og høye vindhastigheter. Når monsunen skifter retning, danne det lett  tropiske sykloner.