Det store varme smellet (hot big bang)

I følge den generelle relativitetsteorien begynte universet med en uendelig temperatur og tetthet. Etter hvert som universet ekspanderte, sank temperaturen på strålingen. Omkring ett hundredels sekund etter big bang var temperaturen 100 milliarder grader, og universet inneholdt for det meste fotoner, elektroner og nøytrinoer og deres antipartikler, samt noen protoner og nøytroner.

Etter å ha blitt nedkjølt til ca. 1 million grader begynte protoner og nøytroner å smelte sammen slik at de dannet kjernene i hydrogen, helium og andre lette elementer.

Noen hundre tusen år senere var temperaturen sunket til noen få tusen grader, og elektronene hadde saknet farten slik at de lette atomkjernene kunne fange dem å danne atomer. De tyngre elementene, som karbon og oksygen, ble ikke dannet før milliarder av år senere i senteret av massive stjerner.

Kilde: "Universet i et nøtteskall", Stephen Hawking, ISBN 82-02-40472-0

 

 

 

Les mer:

 
Tid Tilstand
0 Big bang singularitet
10-43 sek Balansen mellom materie og anti-materie vipper over i favør av materie.
10-35 sek Kvarker og antikvarker dominerer
10-10 sek Dannelse av protoner, nøytroner, mesoner og baryoner
1 sek Protoner og nøytroner bindes sammen til hydrogen-, helium-, litium- og deuteriumkjerner.
3 min Stoff og stråling kombineres, og de første stabile atomene blir til.
300 000 år Skille mellom stoffe og energi. Det tette universet blir transparent for den kosmiske bakgrunnsstrålingen.
1 000 millioner år Hoper av stoff danner kvasarer, stjerner og proto-galakser. Stjerner begynner å produsere tyngre kjerner.
15 000 millioner år Nye galakser danner seg med solsystemer som kondenserer rundt stjerner. Atomer knytter seg sammen og danner komplekse molekyler og ulike livsformer.

Kilde: "Universet i et nøtteskall", Stephen Hawking, ISBN 82-02-40472-0