Naturinngrep, vannkraft

Miljøkonsekvensene av vannkraftutbygging er i første rekke knyttet til inngrep i naturen ved opp- og neddemming av vann, bygging av veger, kraftlinjer og kraftstasjoner, og ved at den naturlige vannføringen i vassdragene blir endret. 

Neddemming
Etablering av vannkraftanlegg har medført et behov for neddemming av arealer, særlig i høyfjellet. Denne type inngrep vil kunne påvirke biologisk mangfold, samt gi redusert tilgang til enkelt områder, og derved påvirke lokal mulighet til  friluftsliv. 

Endret vannføring
Vannkraftutbygging innebærer ofte inngrep i de naturlige variasjonene i vannstand og vannføring i et vassdrag. Vassdragene i Norge er imidlertid svært forskjellige. Dette har betydning for hvordan de kan benyttes til kraftproduksjon og dermed for det biologiske mangfoldet.

Lavtrykkskraftverk, eksempelvis elvekraftverk, utnytter ofte store vannmengder mens fallhøyden er liten. Elvekraftverket må ta i bruk vannføringen i elven slik den til enhver tid er. Dette medfører små eller ingen inngrep i vannstand og vannføring, og utbyggingen har ofte liten innvirkning på biologisk mangfold dersom ikke strykstrekninger neddemmes eller tørrlegges.

Høytrykkskraftverkene, også kalt magasinkraftverk, er som regel anlegg som utnytter større fallhøyder og mindre vannmengder enn elvekraftverk. Disse anleggene består av et oppdemmet vannmagasin og tunnel eller rør som leder vann ned til kraftstasjonen. Magasinkraftverkene har som regel større effektinstallasjon enn elvekraftverk. Magasinet kan benyttes til å lagre vann over sommeren og høsten for bruk om vinteren når behovet for kraft er størst. Dette kalles sesongregulering. Tørrårsreguleringer er lagring av vann i gode vannår for bruk i nedbørsfattige år. Magasinkraftverkene er også godt egnet til raske opp- og nedreguleringer av produksjonen (effektregulering), som typisk skjer over døgnet, der forbruket er vesentlig større om dagen enn om natten.

I reguleringsmagasinene er påvirkningen på biologisk mangfold avhengig av reguleringshøyden (dvs. forskjeller mellom laveste regulerte vannstand og høyeste regulerte vannstand). Vannstandsendringer over året kan føre til utvasking av finstoff og næring som kan påvirke planter og vegetasjon, og føre til erosjon i reguleringssonen. Neddemming kan også påvirke viltets næringsområder og vandringsveier. Forskjellen mellom høyeste og laveste tillatte vannstand i magasinene er fastsatt i et manøvrerings-reglement, som gis som en del av konsesjonsvilkårene. Manøvreringsreglementet vil variere med topografiske og miljømessige forhold, og bli individuelt tilpasset.

Ved bygging av magasinkraftverk ledes vann normalt vekk fra sitt naturlige vannløp. Vannføringen i tilgrensede elver og bekker høyt oppe i vassdraget kan derfor også bli påvirket. Over tid vil vassdraget tilpasse seg en ny naturtilstand forårsaket av reguleringen. I nye konsesjoner for kraftutbygging fastsettes det i praksis nesten alltid bestemmelser om minstevannføring. Ved fornyelse av konsesjoner har myndighetene vært noe tilbakeholdne med å fastsette nye og strengere krav til minstevannføring for ikke å forstyrre den nye naturtilstanden som i mellomtiden har etablert seg. I magasinkraftverk kan opp- og nedreguleringer i løpet av døgnet forårsake raske endringer i vannføringsforholdene nedenfor kraftstasjonen. Plutselige vannstandsendringer kan føre til stranding av fisk og yngel og dermed føre til betydelige skade på fiske og faunaen. Av den grunn blir det derfor satt restriksjoner for hvordan kraftverket kan kjøres, dvs. myke overganger ved ulike vannslippinger. På en annen side benyttes ofte kortvarige vannstandsøkninger (lokkeflommer) for å sikre fiskens naturlige vandringer. Manøvreringsreglementet blir fastsatt for å best mulig sikre de ovennevnte hensyn.

Enhver opp- eller nedregulering i hvert enkelt vassdrag må imidlertid holdes innenfor gjeldende manøvrerings-reglement. Å ivareta det biologiske mangfoldet best mulig innenfor de rammer som gis er et av hensynene som skal være ivaretatt ved fastsettelse av regler for regulering i det enkelte vannkraftverk. Brudd på disse reglene kan medføre både erstatnings- og straffeansvar.

Reguleringsevnen ved de norske vannkraftverkene har vært en viktig og lønnsom del av kraftutvekslingen med utlandet. Krafthandel og utvekslingen av kraft mellom Norge og våre naboland utnytter fordelene ved å samkjøre vannkraft og varmekraft (olje-, kull-, gass- og kjernekraftverk). Dette gir betydelige gevinster ved handel med elektrisitet, både økonomisk og miljømessig. Det er grunn til å tro at denne effektreguleringen vil øke noe i framtiden blant annet som følge av økt kraftutveksling med utlandet.

Økt effektregulering i framtiden styrker behovet for økt kunnskap om miljøvirkningene av effektregulering. Et viktig forskningsprosjekt i regi av NVE, "Effektregulering - Miljøvirkninger og konfliktreduserende tiltak", hvor en ser på virkninger i innsjøer og i noen grad fjordssystemer, vil bli avsluttet i 2000. Et av hovedmålene med prosjektet er å utforme planløsninger og foreslå avbøtende tiltak for å redusere negative miljøvirkninger av økt effektkjøring.

Kilde: St meld 42 (2000-2001) Biologisk mangfold, Sektoransvar og samordning

Anleggsveier og etablering av massetak og tipper

Kraftledninger
Kraftledninger kan i noen grad påvirke fuglebestandene. Der kraftoverføringer anlegges som jordkabler, vil graving og sprenging av grøfter kunne påvirke hydrologi og vegetasjon.

Luftledninger kan påvirke fuglebestander på to ulike måter, ved kollisjon og ved kortslutning på grunn av fugl. Kollisjonsfaren kan være tilstede ved alle spenningsnivåer, mens kortslutning på grunn av fugl kun kan være et mulig problem i distribusjonsnettet. Kortslutning kan ramme for eksempel ugler, rovfugler og storkefugler, deriblant arter som kan være fåtallige, sårbare eller utrydningstruede. At fugler kolliderer med kraftledninger forekommer for mange arter, men er mest utbredt blant vanlige arter som måker og ryper. Kollisjoner med kraftledninger kan, sammen med en rekke andre faktorer, bidra til nedgang i enkelte fuglebestander.

Etablering av hogstgater i skog innebærer fjerning av trær og bedre forhold for kratt og bunnvegetasjon. Dette er normalt en fordel for beitende arter. I fjellområder kan kraftledninger i visse tilfeller fungere som barrierer for villrein og innskrenke beiteområdene.

Jordkabelanlegg påvirker vegetasjon på overflaten og kan endre plantesammensetningen ved drenering av jord og myr. Luftledninger reduserer normalt ikke forekomsten av sårbare plantearter eller naturtyper.

Kilde: St meld 42 (2000-2001) Biologisk mangfold, Sektoransvar og samordning