Verneplanene
Kilde:
Energi- og kraftbalansen i Norge
mot 2020, NOU 1998:11
En rekke vassdrag er vernet fra
kraftutbygging. I vurderingene av vern er det lagt vekt på å ta vare
på et representativt utsnitt av norsk vassdragsnatur. Det er også
lagt vekt på faktorer som sjeldenhet og friluftsliv. Planen er en
bindende instruks til forvaltningen om ikke å gi konsesjon for
regulering eller utbygging av bestemte vassdrag til
kraftproduksjonsformål.
Det kan ikke gis tillatelse til en
konsesjonspliktig vassdragsutbygging i et vernet vassdrag. Det kan
imidlertid gis tillatelse til opprusting av eksisterende kraftverk,
under forutsetning av at det ikke er omfattende tiltak. Det kan også
gis tillatelse til begrenset heving av overvann eller senking av
undervann, eventuelt sammen med en økning av maskininstallasjon og
slukeevne. De konsesjonspliktige tiltakene må ikke berøre
verneverdiene på noen måte.
Vernevedtakene er ikke bindende for
private. derfor kan det bygges konsesjonsfrie småkraftverk i vernede
vassdrag. Ved vurderingen av om et tiltak er konsesjonspliktig, legges
det strengere vurdering til grunn i vernede vassdrag enn i andre
vassdrag.
Behov for supplering av
verneplanene
Kilde: St.meld. nr. 37(2000-2001)Om
vasskrafta og kraftbalansen
De omfattende plansystemene som vi har
i dag ble utviklet på 1970 og 80-talet. Dette er verneplanene for
vassdrag (I-IV) og Samla Plan. En la da vekt på at den vanlige
konsesjonsbehandlingen ikke ga den ønskede sammenhengen mellom det
enkelte prosjektet og den samlede ressurstilgangen. Ut fra en samlet
ressursoversikt, ble en del vassdrag varig vernet mot kraftutbygging.
Det er i alt fire verneplaner som til sammen utgjør en landsplan for
vern av vassdrag.
Det er Olje- og energidepartementet som
har forvaltningsansvaret for verneplanene. I samråd med Miljøverndepartementet
har Olje- og energidepartementet gitt NVE i oppdrag å komme med en
tilråding om supplering av Verneplanen for vassdrag. Oppgaven vil bli
utført som et prosjekt i regi av NVE. Direktoratet for
naturforvalting vil også stå sentralt i arbeidet. Regjeringa
tar sikte på at forslag til at forslag til supplering av Verneplan
for vassdrag skal legges frem for Stortinget innen utgangen av 2003.
Kort historikk
Kilde: "Elver og vann -
vern av norske vassdrag", Eie/Faugli/Aabel, NVE 1996
Allerede i 1960 tok Stortinget opp
spørsmålet om å utarbeide en landsplan for vern av vassdrag mot
kraftutbygging. Det ble antatt at en landsplan ville lette avveiningen
mellom utbyggings- og verneinteressene i de forskjellige delene av
landet.
Den første oversikten over
verneverdige vassdrag ble utarbeidet av Undersøkelseskomiteen
vedrørende fredning mot vassdragsutbygging (Gabrielsenkomitéen) i
1963. Arbeidet har senere dannet grunnlag fo verneplaner mot
kraftutbygging. På bakgrunn av Gabrielsenkomitéens arbeid, ble NVE i
1969 bedt om å utarbeide en plan over vassdrag som ut fra frilufts-,
natur- og miljøverninteresser burde unntas fra kraftutbygging.
Opprinnelig ønsket man en plan for vassdrag som kunne bygges ut, for
på denne måten å holde noen vassdrag fri for inngrep, men det fant
man på det tidspunkt ikke praktisk gjennomførbart. En slik plan kom
først 25 åre senere med samlet plan for vassdrag.
Verneplan I
Det ble nedsatt et utvalg for kontakt, informasjon og drøftelse
mellom NVE og de offentlige organer som den gang representerte
naturvern og friluftsinteressene i vassdragsspørsmål
(Sperstadutvalget).
Sperstadutvalget foreslo å velge
vassdrag som burde vernes ut fra følgende kriterier:
-
De
utvalgte vassdrag med tilstøtende områder bør representere ent
variert tilbud av verneinteresser og typer av vassdragsområder.
Noen av områdene bør være av betydelig størrelse.
-
Verneplanen
må gi er rimelig fordeling på de ulike landsdeler, men likevel
slik at den gir de vassdragsområder som er sentralt beliggende og
som betyr mye for mange mennesker, prioriteres.
-
Planen
må ikke få et slikt omfang at dekningen av landets
elektrisitetsbehov vil medføre for store økonomiske ofre.
-
En
må unngå andre inngrep i de sikrede områder som kan redusere
deres verdi for naturvern og friluftsformål og vitenskap.
På
utvalgets anbefaling vedtok Stortinget i 1973 (Verneplan I ) varig
vern av 95 vassdragsobjekter. 51 vassdrag ble midlertidig vernet i 10
år da Stortinget ba om bedre dokumentasjon av verneverdiene og
utbyggingsinteressene.
Verneplan II
Året etter ble Sperstadutvalget bedt om å arbeide videre. Etter
utvalgets anbefaling vedtok Stortinget i 1980 (Verneplan II) vern av
51 nye vassdragsobjekter, og at 133 vassdrag ble vernet midlertidig
sammen med de 51 fra Verneplan I fram til 1985.
Verneplan III
Både ved Verneplan I og Verneplan II hadde utvalget innhentet
opplysninger om vassdrag som det var ønskelig å verne, fra kommuner,
fylker, organisasjoner, universiteter og andre.
Til forskjell fra de to foregående
verneplanene, ble nå universitetene trukket sterkt inn i bildet. Det
ble gjennomført et omfattende utredningsarbeid, og verken før eller
siden har det blitt utført så omfattende undersøkelser av et så
stort antall vassdrag.
Stortinget vedtok i 1986 Verneplan III,
og ytterligere 46 vassdrag ble vernet.
Samlet plan
Samtidig som arbeidet med Verneplan III pågikk, hadde Stortinget
også vedtatt å sette i gang arbeidet med en Samlet plan for
vassdrag. I den nasjonale planen skulle framtidige vannkraftprosjekter
rangeres for konsesjonsbehandling på bakgrunn av konflikter med andre
brukerinteresser og kraftverksøkonomisk lønnsomhet. Hensikten var å
fremme utbygging av de mest lønnsomme og minst kontroversielle
prosjektene først.
Alle kjente utbyggingsprosjekter over 5
GWh ble vurdert og gruppert i 3 kategorier. Prosjekter i kategori I
var forutsatt å skulle konsesjonsbehandles før prosjekter i kategori
II og III. Planen ble behandlet i Stortinget sammen med Verneplan III
i 1986.
Verneplan IV
Enkelte prosjekter i Samlet plan var svært
kontroversielle. Det var dessuten et ønske om å supplere
verneplanene med vassdragstyper og vassdrag fra regioner som var svakt
representert i de tidligere verneplanene. Det var også ønskelig med
en forvaltningsstrategi som sikret verneverdiene i de vernede
vassdragene. Regjeringen satte derfor i 1988 i gang arbeidet med
Vernplan IV for å vurdere vern av ytterligere vassdrag, og hvordan
forvaltningen av de vernede vassdragene burde være.
Ved Verneplan IV ble i første rekke
vassdrag i kategori III i Samlet plan, det vil si de mest
kontroversielle vassdragene, trukket inn i verneplanarbeidet. Etter
relativt omfattende tilleggsundersøkelser kom det nye kontaktutvalget
(Mellquistutvalget) med sin rapport i 1991 med forslag om vern av
flere store og kontroversielle vassdrag, vern av en rekke
kystvassdrag, samt forslag til mulige forvaltningsstrategier for de
vernede vassdragene. På denne bakgrunn vedtok Stortinget i 1993
Verneplan IV, med vern av 130 nye vassdrag. Dermed anså Stortinget at
målet med vern av vassdrag var nådd, og man så ikke noe faglig
behov for å ta ytterligere vassdrag med i verneplanen.
Den omfattende Verneplan for vassdrag
som Stortinget ønsket i 1960 er vedtatt med vern av 341 vassdrag og
vassdragsområder. De representerer en samlet kraftpotensial på 35,3
TWh. og nedbørfeltene dekker et areal på over 100 000 km2.
Les mer:
|
