Relevante vilkår i forbindelse med tillatelse til vannkraftutbygging

 


Konsesjonsavgifter
Kilde: Energi- og kraftbalansen i Norge mot 2020, NOU 1998:11

Konsesjon etter vassdragsreguleringsloven eller industrikonsesjonsloven , har vilkår om konsesjonsavgifter. Avgiften betales til staten, og til de kommuner som det regulerte vassdraget ligger i. 

Konsesjonsavgiften til kommuner er ment som en viss kompensasjon til de interesser som blir skadelidende ved kraftutbygginger, og som ikke får erstatning etter vanlige ekspropriasjonsregler. Det er også ment å gi kommunene del i verdier en kraftutbygging skaper. Ved fastsettelse av avgifter til kommuner, legges det blant annet vekt på hvor store miljøulemper utbyggingen medfører, samt lønnsomheten av utbyggingen. 

Avgiften til staten er av fiskal karakter.


Konsesjonskraft
Kilde: Energi- og kraftbalansen i Norge mot 2020, NOU 1998:11

Vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven har bestemmelser om at konsesjonæren skal avstå konsesjonskraft til kommuner som er berørt av en kraftutbygging. Kommunene kan avta en bestemt del av av kraftinnvinningen til konsesjonæren, spesifisert ut i fra et beregningsgrunnlag avgitt i vassdragsreguleringsloven eller industrikonsesjonsloven. De to lovene legger til grunn ulike metoder for beregning av konsesjonskraften.

Fylkeskommunen kan avta den delen av konsesjonskraften som ikke nyttes til alminnelig forsyning i kommunene. 

Konsesjonskraften skal sikre utbyggingskommunene tilstrekkelig kraft til alminnelig forsyning, og til en rimelig pris. Ordningen gir de berørte kommunene del i de verdier en kraftutbygging skaper.


Hjemfall
Kilde: Energi- og kraftbalansen i Norge mot 2020, NOU 1998:11

Etter vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven kan private, norske og utenlandske, erververe bli pålagt vilkår om hjemfall ved konsesjonstidens utløp. Konsesjonstiden kan være inntil 60 år. 

Hjemfall innebærer at vannfallet, med alle innretninger som er nødvendige for å produsere kraften, tilfaller staten vederlagsfritt. Det samme gjelder for eventuelle reguleringsanlegg. Staten står da fritt til å selv drive anlegget, legge det ned, eller selge det til høystbydende.

Reglene om konsesjonsplikt ved erverv av vannfall ble innført første gang ved "Panikkloven" i 1906 for å hindre at utenlandske interesser kjøpte opp vannfallene. 


Minstevannføring og reguleringsreglementer
Kilde: Energi- og kraftbalansen i Norge mot 2020, NOU 1998:11

Fra Vannressursloven

§ 10. (vannuttak og minstevannføring)

Ved uttak og bortledning av vann som endrer vannføringen i elver og bekker med årssikker vannføring, skal minst den alminnelige lavvannføring være tilbake, hvis ikke annet følger av denne paragraf. Det samme gjelder når vann holdes tilbake ved oppdemming.

I konsesjon til uttak, bortledning eller oppdemming skal fastsetting av vilkår om minstevannføring i elver og bekker avgjøres etter en konkret vurdering. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på å sikre

a)

vannspeil,

b)

vassdragets betydning for plante- og dyreliv,

c)

vannkvalitet,

d)

grunnvannsforekomster.

Vassdragsmyndigheten kan gi tillatelse til at vilkårene etter første og annet ledd fravikes over en kortere periode for enkelttilfelle uten miljømessige konsekvenser. Vedtak etter dette ledd kan ikke påklages.

 

 

 

Les mer: