Relevante vilkår i forbindelse med tillatelse
til vannkraftutbygging
Konsesjonsavgifter
Kilde:
Energi- og kraftbalansen i Norge
mot 2020, NOU 1998:11
Konsesjon etter vassdragsreguleringsloven
eller industrikonsesjonsloven
, har vilkår om konsesjonsavgifter. Avgiften betales til staten, og
til de kommuner som det regulerte vassdraget ligger i.
Konsesjonsavgiften til kommuner er ment
som en viss kompensasjon til de interesser som blir skadelidende ved
kraftutbygginger, og som ikke får erstatning etter vanlige
ekspropriasjonsregler. Det er også ment å gi kommunene del i verdier
en kraftutbygging skaper. Ved fastsettelse av avgifter til kommuner,
legges det blant annet vekt på hvor store miljøulemper utbyggingen
medfører, samt lønnsomheten av utbyggingen.
Avgiften til staten er av fiskal
karakter.
Konsesjonskraft
Kilde:
Energi- og kraftbalansen i Norge
mot 2020, NOU 1998:11
Vassdragsreguleringsloven
og industrikonsesjonsloven
har bestemmelser om at konsesjonæren skal avstå konsesjonskraft til
kommuner som er berørt av en kraftutbygging. Kommunene kan avta en
bestemt del av av kraftinnvinningen til konsesjonæren, spesifisert ut
i fra et beregningsgrunnlag avgitt i vassdragsreguleringsloven eller
industrikonsesjonsloven. De to lovene legger til grunn ulike metoder
for beregning av konsesjonskraften.
Fylkeskommunen kan avta den delen av
konsesjonskraften som ikke nyttes til alminnelig forsyning i
kommunene.
Konsesjonskraften skal sikre
utbyggingskommunene tilstrekkelig kraft til alminnelig forsyning, og
til en rimelig pris. Ordningen gir de berørte kommunene del i de
verdier en kraftutbygging skaper.
Hjemfall
Kilde:
Energi- og kraftbalansen i Norge
mot 2020, NOU 1998:11
Etter vassdragsreguleringsloven
og industrikonsesjonsloven
kan private, norske og utenlandske, erververe bli pålagt vilkår om
hjemfall ved konsesjonstidens utløp. Konsesjonstiden kan være inntil
60 år.
Hjemfall innebærer at vannfallet, med
alle innretninger som er nødvendige for å produsere kraften,
tilfaller staten vederlagsfritt. Det samme gjelder for eventuelle
reguleringsanlegg. Staten står da fritt til å selv drive anlegget,
legge det ned, eller selge det til høystbydende.
Reglene om konsesjonsplikt ved erverv
av vannfall ble innført første gang ved "Panikkloven" i
1906 for å hindre at utenlandske interesser kjøpte opp
vannfallene.
Minstevannføring
og reguleringsreglementer
Kilde:
Energi- og kraftbalansen i Norge
mot 2020, NOU 1998:11
Fra Vannressursloven:
§ 10. (vannuttak og minstevannføring)
Ved
uttak og bortledning av vann som endrer vannføringen i elver og
bekker med årssikker vannføring, skal minst den alminnelige lavvannføring
være tilbake, hvis ikke annet følger av denne paragraf. Det samme
gjelder når vann holdes tilbake ved oppdemming.
I konsesjon til uttak, bortledning
eller oppdemming skal fastsetting av vilkår om minstevannføring i
elver og bekker avgjøres etter en konkret vurdering. Ved avgjørelsen
skal det blant annet legges vekt på å sikre
|
b) |
vassdragets
betydning for plante- og dyreliv, |
|
d) |
grunnvannsforekomster. |
Vassdragsmyndigheten kan gi tillatelse
til at vilkårene etter første og annet ledd fravikes over en kortere
periode for enkelttilfelle uten miljømessige konsekvenser. Vedtak
etter dette ledd kan ikke påklages.
Les mer:
|