|
Vannmengde
og fallhøyde bestemmer den potensielle energien i et vannfall, og er
derfor også avgjørende for hvor mye elektrisitet som kan
produseres. Mer om produksjonskapasitet.
Vannet ledes inn i trykksjakter ned til
kraftstasjonen, og deretter inn på turbinhjulet. Turbinen driver en
generator som omdanner mekanisk
energi i vannet til elektrisk
energi.
Lavtrykksverk
(ofte elvekraftverk)
Lavtrykksverk utnytter ofte en stor vannmengde, mens fallhøyden er
liten, som for eksempel i et elvekraftverk. Vannføringen kan
vanskelig reguleres. Vannet blir derfor brukt stort sett når det kommer,
og kraftproduksjonen vil øke i flomperioder eller ved svært store
nedbørmengder. De fleste elvekraftverkene ligger i lavlandet, særlig på
Østlandet og i Trøndelag. Langs Glomma ligger det flere elvekraftverk.
Solbergfoss kraftverk i Askim med en maksimal ytelse på 116 MW og en
gjennomsnittlig årsproduksjon på 580 GWh/år, er det største.
Høytrykksverk
(ofte magasinkraftverk)
Høytrykkskraftverkene er
som regel anlegg som utnytter store fallhøyder og mindre vannmengder enn
elvekraftverk. Høytrykkskraftverk i Norge er ofte bygget inne i fjellet. Det
legges nær vannmagasinene, som benyttes til å regulere vannmengden som
går til kraftverket. Kraftverket og magasinene er forbundet med tunneler
i fjellet, eller ved rørledninger ned fra fjellet. Magasinkraftverk har
vanligvis større effektinstallasjon og kortere brukstid enn
elvekraftverkene.
Les mer:
|
|
Fallhøyde
Fallhøyde, eller trykkhøyde, er høydeforskjellen mellom vannstanden i
magasinet (overvannet) og utløpet fra kraftverket (undervannet). |
|
Brukstid
er forholdet mellom produsert/overført/ energimengde og maksimal
effekt målt i samme periode. Brukstid er et mål på
"utnyttelsesgrad" av det utstyret som er installert.
Et
kraftverk som har et midlere tilsig som tilsvarer en
elektrisitetsproduksjon på 200 GWh/år, og med installert effekt
på 50 MW, har en brukstid på 4000 timer. De fleste vannkraftverk i
Norge har en brukstid på mellom 3500 timer og 5000 timer. |
|
