Plankton og bunndyr er de dyregrupper som befinner seg i nedre del av næringskjeden. Det dreier seg om både plante- og dyreetende arter som kan opptre i store konsentrasjoner, bl.a. avhengig av næringstilbudet. Bunndyr og plankton utgjør det viktigste næringsgrunnlaget for fisk, og er viktig ledd i omsetningen av dødt organisk materiale.

Magasiner

Plankton opptrer vanligvis i de frie vannmassene (pelagisk) og er mindre knyttet til strandsonen og sedimentene enn bunndyr. Bunndyrene finner en både i strandsonen (littoralt) og i dypområdene (profundalt).

I innsjøer med store, grunne områder vil mye av bunndyrproduksjonen foregå i denne strandsonen. I innsjøer hvor bassenget har form av et badekar blir strandsonen relativt mindre betydningsfull i forhold til bassengets frie vannmasser med hensyn til produksjon. Tilsvarende vil en regulering av vannstanden i et langgrunt magasin ha større negative konsekvenser for bunndyrproduksjonen enn i magasiner med badekarfasong.

Som for vegetasjonen preges bunndyrsamfunnet av en rekke fysiske faktorer. Dyrene kan imidlertid forflytte seg og justere oppholdsstedet innenfor visse grenser. Dersom vannstandsvariasjonen ikke er for stor eller for rask, kan mange grupper tilpasse seg de nye forholdene. Ved store reguleringshøyder vil imidlertid bunndyrproduksjonen i strandsonen påvirkes negativt ved at vegetasjonen som bunndyrene lever av og imellom (skjul) blir borte og livsgrunnlaget  f.eks. for marflo som er viktig næringsdyr for fisk forsvinner. 

Mange arter legger egg om høsten på høy vannstand.  Et vanlig tappemønster i magasiner er at vannstanden senkes utover vinteren slik at eggene i den tørrlagte strandsonen blir utsatt for store temperaturvariasjoner og tørke. Dette påvirker livssyklus for mange bunndyrgrupper direkte og resultatet blir et bunndyrsamfunn med arktisk preg. Noen få arter er tilpasset slike forhold (bl.a. skjoldkreps) og disse får stor betydning som næringsdyr for fisk.

Utarmingen av strandsonen fører til at bunndyrene i dypområdene blir viktigere for den biologiske omsetningen. Erosjon i strandsonen fører organisk materiale ut på dypere vann og øker således grunnlaget for biologisk produksjon i dypområdene, særlig av fjærmygg, børstemark og ertemusling. I visse reguleringsmagasin der tilførslene av organisk materiale gjennom tilløpselvene ikke reduseres,  endres totalproduksjonen lite, men omsetningen dreies mot de åpne vannmassene og dypområdene gjennom et enklere biologisk system med færre arter.

Dyreplankton er det dyresamfunnet som i minst grad synes å bli direkte berørt av en regulering. En endring i dominansforhold artene imellom kan forekomme på kort og lang sikt. Dette kan skyldes endringer i partikkelinnhold forårsaket av erosjon, endring i næringstilgang (oppdemningseffekt) og endringer i fiskesamfunn, feks. ved økt innslag av planktonspisende fisk som sik og røye.

Elver

Bunnfaunaen i rennende vatn består for det meste av insektlarver innen gruppene døgnfluer, steinfluer, vårfluer, fjærmygg og knott, men flere andre dyregrupper kan være representert avhengig av forholdene. Bunndyr representerer et viktig og nødvendig element for omsetning og utnyttelse av plantemateriale og er en nøkkelfaktor i elveøkosystemet. I rennende vatn er bunndyr viktigste næringskilde for fisk.

Elvemagasin dannes ved oppdemning av større elveløp og fungerer normalt som inntaksmagasin for en kraftstasjon. Reguleringshøyden er normalt liten, men vannstanden kan variere hyppig. I slike magasiner skjer det en endring i bunndyrsammensetning mot større andel tilpasset stillestående vann.

Ved siden av endret vannføring er det eventuelle endringer i vanntemperaturen i elva som påvirker bunndyrene mest ved en regulering. Dette skyldes at bunndyrene er vekselvarme og de enkelte artene må ha bestemte temperaturforhold for gjennomføring av livssyklus. I elver med utlipp fra en kraftstasjon som har tilløp fra et stort reguleringsmagasin kan elvevannet bli kaldere om sommeren og varmere om vinteren i forhold til naturtilstanden.

Tilsvarende kan elvestrekninger med redusert vannføring få høyere vanntemperatur om sommeren. Disse forholdene påvirker både artssammensetning og produksjon, ved at nye arter som er bedre tilpasset de nye forholdene blir dominerende. Endringer i mengde og kvalitet  av tilført organisk materiale fra ovenforliggende innsjøer kan også påvirke artssammensetning og mengde av bunndyr i elven nedstrøms.

Mange norske elver, særlig langs vestkysten har i naturtilstand få arter og lave tettheter av bunndyr som følge av de ekstreme fysiske  forholdene som store svingninger i vannføringen medfører. Ved utjevning av vannføring ved en regulering blir forholdene mindre ekstreme og bunndyrtettheten, særlig av små former, kan øke.

Redusert vannføring innen visse grenser gir vanligvis økt temperatur, økt sedimentering og uendrede eller økte tettheter av bunndyr. Sammensetningen av arter kan endres betydelig. Økt vannføring kan virke negativt på bunndyrene hvis økningen er så stor at den gir endringer i bunnsubstratet og økt drift av larver og føde (organisk materiale) eller lavere temperatur (redusert vekst).

Les mer:

• Miljøkonsekvenser
• Laksevassdrag
• Landskap
• Vilt
• Vannkvalitet