|
Fra
og med inntektsåret 1997 ble kraftforetak beskattet etter nye
skatteregler, jf. Ot. prp. nr. 23 (1995-96) og Innst. O. nr. 62
(1995-96). Bakgrunnen var omleggingen til konkurranse i produksjon
og omsetning av kraft som følge av energiloven av 1991, og en
tilpasning til prinsippene nedfelt i skattereformen av 1992 for
bedrifts- og kapitalbeskatningen.
Kraftskattereformen
1997 innebærer at alle kraftselskap betaler inntektsskatt
(overskuddsskatt) i henhold til årlig resultat, på tilsvarende måte
som i andre næringer. Tidligere var inntekten for offentlig eide
kraftforetak fastsatt ved prosentligning.
Det
ble innført en lønnsomhetsuavhengig naturressursskatt
på 1,3 øre/kWh. Hensikten var at kommunene og fylkeskommunene
skulle sikres en nedre stabilitet i skatteinntektene.
Naturressursskatten skal i utgangspunktet ikke innebære noen
ekstrabelastning for selskapene, ved at den kan trekkes fra mot
inntektsskatten og ved at eventuell differanse kan fremføres med
rente.
Den
tidligere produksjonsavgiften til staten ble erstattet med en grunnrenteskatt
til staten. Et formål med omleggingen var å få beskatningen bedre
tilpasset skatteevnen, og sikre bedre nøytralitet i forhold til
investeringsbeslutninger. Sammen med øvrige skatter bidrar
grunnrenteskatten til at en stor del av eventuell grunnrente
tilfaller fellesskapet.
Ved
skattereformen 1997 ble det vedtatt nye verdsettelsesregler
for eiendomsskatt. De nye og mer lønnsomhetsbaserte
verdsettelsesreglene ble satt i kraft for kraftproduksjonsanlegg fra
og med inntektsåret 2001.
Et
viktig mål med skatteomleggingen fra 1997 var å gjøre selskapenes
skattebetaling mer tilpasset lønnsomhet og skatteevne. Samtidig var
det lagt vekt på skatteinntektene til utbyggingskommunene, både
med hensyn til nivå og stabilitet. Kommunenes og fylkenes inntekter
fra naturressurs- og eiendomsskatten er relativt stabile og lite
avhengig av kraftselskapenes lønnsomhet. Statens skatteinngang fra
inntektsskatten og grunnrenteskatten er derimot sterkt påvirket av
selskapenes lønnsomhet. Det var antatt at skatteomleggingen skulle
være om lag provenynøytral ved en kraftpris på 16,5 øre/kWh, og
med et samlet proveny på om lag 3,5 mrd. kroner, jf. Innst. O. nr.
62 (1995-1996).
Fra
og med 1998 ble inntektsskatten statlig. Som en delvis kompensasjon
til kraftkommunene, ble naturressursskatten til kommunene økt med
0,1 øre/kWh til 1,3 øre/kWh, jf. St. prp. nr. 60 (1997-98) og
Innst. O. nr. 16 (1998-99). Det ble anslått at denne endringen
ville øke det samlede provenyet fra naturressursskatten med om lag
100 mill. kroner. Faktisk utlignet naturressursskatt ble imidlertid
260 mill. kroner høyere enn antatt i Innst. O. nr. 62 (1995-96).
Som en konsekvens av lave kraftpriser, var ikke-samordnet
naturressursskatt 400-500 mill. kroner høyere enn anslått i Innst.
O. nr. 62 (1995-96).
Tilbake
til toppen
Inntektsskatt
(Kilde: OED)
Alle
kraftforetak ilignes inntektsskatt av årets overskudd
(overskuddsskatt) og med samme skattesats som for andre foretak, det
vil si 28%.
Ved
skattereformen 1997 ble det vedtatt avskrivningsregler tilpasset
forventet økonomisk levetid for driftsmidlene. Særskilte
driftsmidler i kraftproduksjon avskrives lineært over 40-67 år.
Anlegg for kraftoverføring og elektroteknisk utrustning brukt i
kraftproduksjon saldoavskrives i henhold til satsene angitt i
saldogruppe g. Avskrivningssatsen for saldogruppe g var 5% da
avskrivningsreglene for kraftanlegg ble vedtatt. Satsen ble
imidlertid redusert til 2% fra inntektsåret 2000. Fallretter
avskrives ikke.
Driftsmidler
i kraftverk som hjemfaller til staten kan avskrives med en høyere
sats i den grad det er nødvendig for at driftsmidlene skal være
helt avskrevet ved konsesjonstidens utløp.
For
offentlig eide kraftselskap er det satt en øvre grense for fradrag
for gjeldsrenter. Bakgrunnen er at offentlige eiere generelt ikke er
skattepliktige, og derved kan ha insentiv til å velge en høy
gjeldsgrad i kraftselskapet.
Tilbake
til toppen
Grunnrenteskatt
(Kilde: OED)
Grunnrenten
fastsettes som normert salgsverdi av det enkelte kraftverks
produksjon i inntektsåret, fratrukket driftsutgifter,
konsesjonsavgift, eiendomsskatt og avskrivninger. I tillegg gis
fradrag for en friinntekt som skal hindre at normalavkastningen blir
beskattet med grunnrenteskatt. Produksjonen vurderes til
spotmarkedspriser, med unntak av konsesjonskraft, visse langsiktige
kontrakter og kraft som brukes i eget foretak. Skattesatsen er 27%.
Negativ
grunnrenteinntekt kan framføres med rente, og trekkes fra mot
eventuell fremtidig positiv grunnrenteinntekt i det samme
kraftverket.
Ved
realisasjon av hele eller deler av et kraftverk ("innmat")
skal overdrageren i realisasjonsåret svare alminnelig skatt og
grunnrenteskatt av gevinsten, det vil si 55 pst. Gevinst ved
realisasjon av aksjer skattlegges kun med alminnelig inntektsskatt på
28%.
Utlignet
grunnrenteskatt anslås til om lag 350 mill. kroner for inntektsåret
2000. I forhold til vannkraftproduksjonen i 2000 tilsvarer det om
lag 0,25 øre/kWh.
Tilbake
til toppen
Naturressursskatt
(Kilde: OED)
Naturressursskatten
beregnes med 1,1 øre/kWh til kommunen og 0,2 øre/kWh til
fylkeskommunen av gjennomsnittlig produksjon av kraftverket de siste
7 årene. Naturressursskatten er uavhengig av selskapenes lønnsomhet,
og gir et stabilt skatteproveny til kommuner og fylkeskommuner. For
å dempe de negative virkninger naturressursskatten har på lønnsomheten
i vannkraftanlegg, kan ilignet naturressursskatt samordnes med
inntektsskatten. Dersom naturressursskatten for et foretak er høyere
enn inntektsskatten i et inntektsår, kan foretakene framføre
differansen med rente og trekke fra denne mot framtidig
inntektsskatt.
Naturressursskatten
anslås til om lag 1 500 mill. kroner i 2000. Av dette antas at ca.
650 mill. kroner ikke kunne samordnes med inntektsskatten. I forhold
til vannkraftproduksjonen i 2000, tilsvarer det vel 0,45 øre/kWh.
Dette
beløpet, tillagt renter, kommer til fradrag i inntektsskatten i
senere år. Forutsatt at selskapene har tilstrekkelig skattegrunnlag
for inntektsskatten i fremtiden, vil naturressursskatten ikke utgjøre
en ordinær skattekostnad for selskapene. Denne forskuddsbetalingen
av skatt har likevel en likviditetsvirkning for selskapene, for
eksempel i forbindelse med større investeringer hvor økte låneopptak
bidrar til å redusere grunnlaget for inntektsskatten.
Tilbake
til toppen
Eiendomsskatt
(Kilde: OED)
Kommunene
kan skrive ut eiendomsskatt på det enkelte kraftverk, på
tilsvarende måte som for annen næringseiendom. Skattesatsen ligger
i intervallet 0,2 – 0,7%.
Ved
skattereformen 1997 ble det vedtatt nye verdsettelsesregler for
eiendomsskatt. Iverksettelsen ble imidlertid utsatt, blant annet på
grunn av usikkerhet om provenyet til kraftkommunene.
Nye
verdsettelsesregler for vannkraftanlegg ble satt i kraft fra og med
inntektsåret 2001. Skattegrunnlaget for kraftproduksjonsanlegg
etter de nye reglene skal være markedsverdien på anlegget,
fastsatt etter bestemte regler. Eiendomsskatten vil avhenge av
markedsprisen på kraft fordi takstverdien blant annet er basert på
spotmarkedsprisen siste 5 år (rullerende gjennomsnitt). Grunnlaget
skal imidlertid ikke være lavere enn en minimumsverdi på 1,1
kr/kWh av grunnlaget for naturressursskatt ved ligningen året før
skatteåret. Minimumstaksten sikrer en innbetalt eiendomsskatt på
om lag 840 mill. kroner årlig.
Stortinget
har vedtatt flere endringer i reglene ift. det som ble vedtatt ved
behandlingen av Ot. prp. nr. 23 (1995-96). Formålet med endringene
var å øke skatteprovenyet til kommunene. Eiendomsskatten er ved
disse endringene gjort mindre avhengig av kraftselskapenes lønnsomhet
enn det som opprinnelig ble vedtatt. Finansdepartementet har varslet
at de vil komme tilbake med en vurdering av endringene i løpet av
2002.
I
forbindelse med innføringen av nye skatteregler for kraftforetak
ble det også vedtatt nye verdsettelsesregler for overføringsanlegg.
I følge disse reglene skal grunnlaget for eiendomsskatt være den
skattemessige bokførte verdien på anlegget. Disse reglene er ikke
trådt i kraft.
Totalt
innbetalt eiendomsskatt på kraftproduksjon anslås til om lag 980
mill. kroner i 2000, som tilsvarer om lag 0,7 øre pr. produsert kWh
i 2000. Eiendomsskatten i 2001 med nye takseringsregler er anslått
til om lag 925 mill. kroner, jf. Ot. prp. nr. 24 (2000-2001). Hovedårsaken
til nedgangen er knyttet til de lave kraftprisene de senere år.
Tilbake
til toppen
|
