Turbintyper for vannkraftanlegg

 

I prinsippet kan en dele inn turbiner i to hovedtyper:

Fristråleturbin
En fristråleturbin (partialturbin, impulsturbin) har skovler. Vannet blir ledet i flere stråler (2-6) mot skovlene i turbinen. 

Pelton-turbin er stort sett den eneste typen fristråleturbin som er i bruk i norske vannkraftanlegg. Dette er den vanligste turbintypen i høytrykksanlegg. Her utnyttes vannets trykk ved at turbinhjulet drives med vannstråler med høy hastighet, men med relativt liten vannmengde. Typiske Peltonturbiner benyttes ved fallhøyder på 500 - 1300 meter.

Fullturbin
En fullturbin er kjennetegnet ved at hele vannveien er fylt med vann. Flere turbintyper er i bruk, og en velger type turbin etter blant annet fallhøyde og vannmengde.

Francis-turbin brukes ofte ved fallhøyder fra 30m til 600 m. Denne turbinen har skovler på samme måte som Pelton-turbinen, men forskjellen er at i en Francis-turbin går alt vannet samlet inn på skovlene og ikke via strålerør.

Kaplan-turbin blir ofte brukt ved fallhøyder opp til 30 m., og ved store vannmengder slik som i elvekraftverk. Kaplan-turbinen har ikke skovler, men en "propell" som blir drevet rundt av vannføringen. 

Norges største Kaplan-turbin
Solbergfoss II har Norges største Kaplan turbin. Løpehjulet som ser ut som en stor skipspropell med vridbare blad, har en diameter på 8,3 meter og veier 170 tonn. Nominell slukeevne er 550 tonn vann i sekundet, men kan overåpnes til 630 tonn, det vil si hele vannføringen Glomma hvis en ser bort fra flomperiodene.

Solbergfoss-anlegget eies med 2/3 av Oslo Energi Produksjon AS og 1/3 av Statkraft.

Løpehjulet til turbinen i Solbergfoss II (100 MW). For å få inntrykk av størrelsen - legg merke til to menn med hvite hjelmer nederst i bildet!

 

 

pelton.gif (54125 bytes)
Pelton-turbin

Pelton-turbinen ble konstruert av Lester Pelton (USA) i 1870
Francis-turbinen ble konstruert av James Francis (England) i 1855
Kaplan-turbinen ble konstruert av Viktor Kaplan (Østerrike) i 1912