Magasineringen av vann i vårt vannkraftsystem skjer hovedsakelig i fjellområder  med liten menneskelig aktivitet, dvs. områder med liten forurensningsproduksjon. Dette medfører at vannkvalitetetsendringer som følge av reguleringer generelt er av liten betydning.

De tilfeller en har registrert vannkvalitetsendringer av vesentlig karakter knytter seg til elvestrekninger med betydelig endret vannføring hvor en kan ha følgende forhold:

• Økt næringssaltkonsentrasjon (og algevekst) eller bakteriekonsentrasjon som følge av redusert vannføring i områder med stor forurensningsproduksjon fra andre aktiviteter, f.eks  husholdningskloakk, landbruksforurensning eller andre utslipp. Eventuelle negative effekter av slik forurensning løses vanligvis ved rensing av de aktuelle utslipp.

Magasineringen av vann i vårt vannkraftsystem skjer hovedsakelig i fjellområder  med liten menneskelig aktivitet, dvs. områder med liten forurensningsproduksjon. De tilfeller en har registrert vannkvalitetsendringer av vesentlig karakter knytter seg til elvestrekninger.
Foto: Statkraft SF

• Overføring av næringsrikt vann fra tettbefolket områder til områder med mindre forurensing. Dette skjedde da Rena kraftverk kom i drift og en overførte Glommavann til den mer næringsfattige Storsjøen i Rendalen. Dette ga seg utslag i økt algevekst i Storsjøen, et forhold som bedret seg etter at det ble bygd renseanlegg langs Glomma.

• Partikkelforurensing ved anleggsdrift. Tunnelbygging, steinknusing og deponering av finere steinfraksjoner, kan gi kortvarig partikkelforurensning under og umiddelbart etter oppstarting av et nytt kraftanlegg, særlig i forbindelse med utspyling av tunnelsålen. Hovedproblemet er knyttet til nedslamming av eventuelle fiskeegg, larver og bunndyr i vassdraget nedstrøms utslippet.  Erfaringer viser imidlertid at slike utslipp har kortvarig  og lokal effekt. I tilknytning til fjellsprengning og boring er det indikasjoner på at visse steinfraksjoner kan skape problemer ved at de gir gjelleirritasjoner hos fisk. Kunnskapen om dette er begrenset, men erfaring viser at bergarten kan ha betydning for effekten. Bløte bergarter (som grønnstein og kleberstein) har nåleformede, fiberliknende partikler som er mer skadelig for gjellene enn partikler fra hardere bergarter (granitt, gneiss etc.) som er kubiske i formen. Undersøkelser fra Hekniutbyggingen i Otra viste at partiklene fra anleggsvirksomheten hadde en positiv effekt på fisken ved at de bidro til en bedre kjemisk vannkvalitet i det forsurete vannet.

• Økt partikkelkonsentrasjon i vann som direkte følge av reguleringer skjer vanligvis etter erosjon og utrasinger i reguleringssonen, spesielt i senkningsmagasin. Dette kan skje når magasinvannstanden tappes under den opprinnelige vannstanden i magasin  med store løsmasseavsetninger i reguleringssonen. Eksempler på dette er reguleringen av Devdisjavrre i Målselvvassdraget og Sandsavatn i Suldalsvassdraget. Det kan oppstå ulike grader av blakking av vannmassene i magasin og vannløpet nedstrøms. Fisk kan tåle relativt høye partikkelkonsentrasjoner og miljøeffektene er hovedsakelig knyttet til nedslamming, slipeeffekter og problemer for filtrerende zooplankton og bunndyr.  Effekten av  tilslammingen  vil naturligvis variere med omfanget av erosjonen  som igjen avhenger av reguleringsmåten og mektigheten av løsmassene. Etter at forholdene i magasinet har innstilt seg på de nye forholden, avtar blakkingen raskt. Erfaring viser at problemet kan være synlig fra uker til opptil noen år. 

• Tungmetallkonsentrasjonen påvirkes av reguleringer på tilsvarende måte som bakterier og næringssalter når vannføringen endres i områder med utslipp av tungmetaller fra gruvevirksomhet. Dette kan gi både positive og negative effekter avhengig av konsentrasjonsendringer. I Orklavassdraget har det fra gammel tid vært utstrakt gruvevirksomhet. Sideelva Ya har tilrenning fra de nedlagte Kvikne kobbergruver, og redusert vannføring har ført til kritiske tungmetallkonsentrasjoner for fisk i elvevannet. Lenger ned på den lakseførende strekningen, skapte tidligere kobberholdig sigevann fra Løkken gruver kritiske forhold for fisk ved lave vannføringer (uregulert) . Her har reguleringen medført jevnt høy vannføring, som kombinert med tiltak i gruven og at avløpet fra gruven (Raubekken) er tatt inn direkte på drftstunnellen til Svorkmo kraftverk, eliminert tungmetallproblematikken i vassdragets nedre deler.

• Forsuring av vassdrag er den alvorligste forurensningstrusselen for vannmiljøet i sørnorske vassdrag. Som for de andre forurensningene som er omtalt, forårsaker ikke vassdragsreguleringen i seg selv forsuringen. Denne kommer via nedbøren, men idet reguleringer har innvirkning på fordelingen av vannet, er forsuringen en  viktig faktor som det bør tas hensyn til under manøvreringen av vassdragene. Her gjelder ingen generelle regler, men effekten av reguleringen kan forsterke  eller redusere forsuringen avhengig om vann overføres mellom vassdrag med ulik surhetsgrad. Tilsvarende kan magasinering påvirke sure episoder, som ofte er kritiske for fisk, ved måten surt vann magasineres på.  I de tilfeller vassdragene trenger kalking, kan dette tilpasses bedre i et regulert vassdrag som er  mer forutsigbart og kontrollerbart med hensyn på vannføringer enn et uregulert vassdrag.

Les mer:

• Miljøkonsekvenser

• Laksevassdrag

• Landskap

• Vilt

• Plankton og bunndyr