|
Produksjonskapasiteten for et vannkraftverk vil variere med
tilgjengelig vannmengde. Et elvekraftverk vil ofte ikke være tilknyttet et
reguleringsmagasin, og produserer elektrisitet i takt med vannmengde og uavhengig av
behov for elektrisitet. Dersom kraftverket er tilknyttet et reguleringsmagasin, vil
det være mulig å produsere elektrisitet i takt med behovet så lenge det er kapasitet i
magasinet.
Den totale vannmengden som er tilgjengelig for vannkraftverk vil variere med
nedbørsforholdene, og i år med lite nedbør (tørrår) vil ikke kraftverkene kunne
produsere maksimalt. I våte år vil ikke magasinene ha tilstrekkelig kapasitet til å
lagre vannet til det er behov for det, og elvekraftverkene vil måtte slippe vann forbi
turbinene. I tillegg til nedbørsforhold vil det også være av betydning i hvilken grad
vannet akkumuleres i snø og is.
På grunn av den store variasjonen i produksjonskapasitet er begrepet "midlere
års produksjonsevne" innført. Dette gir et bilde på den produksjon av elektrisitet
en vil oppnå i et år med "normale" klimaforhold. Midlere produksjonsevne er ca.
118 TWh/år.
I 1996,
som var et tørt år, var det nyttbare tilsiget så lavt som 85 TWh, mens det ble
produsert nesten 105 TWh ved å tære på magasinbeholdningen. I
år med mye nedbør kan vannkraftproduksjonen komme helt opp i over 150 TWh.
Kilde:
NOU 1998:11, Energi- og kraftbalansen mot 2020
|
De ti største kraftverkene i Norge
pr.1.1.2001
| Kraftstasjon |
Fylke |
Maks
kapasitet
[MW] |
Midl.
årsprod
[GWh/år] |
| Kvilldal |
Rogaland |
1 240 |
3 516,5 |
| Tonstad |
Vest-Agder |
960 |
4 168,9 |
| Aurland 1 |
Sogn og Fjordane |
675 |
2 406,8 |
| Saurdal |
Rogaland |
640 |
1 291,0 |
| Sy-Sima |
Hordaland |
620 |
2 074,7 |
| Rana |
Nordland |
500 |
2 122,9 |
| Lang-Sima |
Hordaland |
500 |
1 328,9 |
| Tokke |
Telemark |
430 |
2 221,1 |
| Svartisen |
Nordland |
350 |
1 995,7 |
| Brokke |
Aust-Agder |
330 |
1 407,0 |
Kilde: Faktaheftet 2001, OED
|