|
Data
fra vindmålinger i Norge viser at produksjonen av vindkraft i
gjennomsnitt vil fordele seg over året slik at den blir størst om
vinteren og lavest om sommeren. Dette er en fordel for resten av
produksjonsapparatet for elektrisitet, dels fordi vindkraften derved
gir høyest produksjon når det er størst etterspørsel etter
elektrisitet, og dels fordi vindkraften dermed kommer i motfase med
tilsiget av vann for produksjon av elektrisitet i
vannkraftanleggene.
Innenfor
en kort periode kan vindhastigheten, og derved også
produksjonsevnen for et vindkraftverk, variere mye. Ved å bruke
vannkraftsystemet som en "regulator " kan vindkraftverkene
utnyttes til fulle så lenge det blåser. I disse periodene
akkumuleres det vann i reguleringsmagasinene. I perioder med lite
vind tappes magasinene, og elektrisitet produseres i
vannkraftverkene.
Det norske
vannkraftsystemet kan teknisk sett håndtere relativt store
variasjoner i effektetterspørsel, og det vil således ikke være
noe problem med å sørge for stabil drift selv med betydelig andel
vindkraft i nettet.
Kilde:
NOU
1998:11, Energi- og kraftbalansen mot 2020
|
