Kull

Av de fossile energiressursene er det av kull det er påvist størst ressurser. Med dagens bruk vil de påviste utvinnbare reservene holde i omtrent 230 år. De største forekomstene av kull finnes i USA, samt i tidligere Sovjetunionen. Andre land med store kullreserver er Kina, Australia, India, Tyskland og Sør-Afrika. Kina er i dag verdens største kullprodusent.

Verdenshandelen med kull er begrenset, hele 90% av kullet som produseres, brukes i produksjonslandet. Det er Australia som er den største eksportøren, og Japan som er den største importøren, av kull.

I Norge er det svært begrensede mengder kull. Utvinnbare reserver er begrenset til forekomstene på Svalbard.

 

Dannelse av kull

Kull er dannet i områder der det tidligere var enorme skoger. Etter hvert som trærne døde, ble de gradvis begravd. Der det var myrlendt område, ble ikke trærne brutt ned fullstendig, og store mengder torvlignende materiale bygget seg opp. Over et langt tidsrom bygget dette seg gradvis opp, og biomassen ble stadig dypere begravd. Varme som kom fra jordens indre hevet temperaturen, og vann, hydrogen og nitrogen ble fjernet, slik at det gjenværende materialet ble rikt på karbon. Det er dette som kalles kull. Kull består i stor grad av karbon, i tillegg til hydrogen, oksygen, nitrogen og svovel.

Det meste av jordens kull kommer fra trær som ble begravd over 300 millioner år siden, i karbontiden, da det meste av landjorden var dekket av myrlendt skog.

 

Klassifisering av kull

I løpet av en periode på flere millioner år har det biologiske materialet gjennomgått en gradvis "innkullingsprosess". Ungt kull har lav innkullingsgrad, og har et lavt innhold av karbon og et høyt innhold av fuktighet. Eldre kull har høyere grad av karbon, høyere energiinnhold og lite fuktighet.

Brunkull (lignitt)

Brunkull regnes som en lav kullkvalitet fordi det har lav "innkullingsgrad". Dette betyr at innholdet av karbon er lavt, og energiinnholdet er lavere enn for andre typer kull. Brunkull avgir større forurensning ved forbrenning enn kull med høyere innkullingsgrad. Tyskland er verdens største produsent av brunkull.

 

Steinkull

Steinkull har høyere innkullingsgrad enn brunkull, og har et høyere karbon- og energiinnhold og mindre fuktighet enn brunkullet. Steinkull deles i to kategorier: Subbituminøse og bituminøse kull, hvor bituminøse er den mest høyverdige kategorien.

 

Antrasitt

Antrasitt er det kullet som har kommet lengst i omvandlingen, og har et høyt karbon- og energiinnhold.

 

Kullreserver

Ressursgrunnlaget for fossile brensler representeres  gjerne ved hvor mye av de påviste ressurser som lar seg utvinne med dagens teknologi og med dagens energipriser. Dette kalles gjerne påviste utvinnbare reserver, og representerer altså kun en andel av de samlede påviste ressursene. 

Kull utgjør de største reservene av fossile energiressurser. De største kjente kullreservene finnes i USA, det tidligere Sovjetunionen, Kina, Australia og India. Jordens utvinnbare reserver av kull tilsvarer ca. 220-230 år med dagens utvinningstakt.
(Kilde: BP Statistical Review)

 

Mer om kull

Kilde: World Coal Institute
 

Noen fakta:

1 TKE = 0,69 TOE

1 TKE = 29 300 MJ

1 TKE = 8 140 kWh

 

TOE= Tonn oljeekvivalent

TKE= Tonn kullekvivalent

Kilde: Faktaheftet 2001, OED